Kunstig Intelligens

Hva er kunstig intelligens (KI)?

AI – Artificial Intelligence, på norsk kunstig intelligens (KI) , også kjent som maskinintelligens, er en gren av datavitenskapen som fokuserer på å bygge og administrere teknologi som kan lære å ta selvstendige beslutninger og utføre handlinger på vegne av et menneske.

KI er ikke én enkelt teknologi. I stedet er det et paraplybegrep som omfatter alle typer programvare- eller maskinvarekomponenter som støtter maskinlæring, ekspertsystemer, generativ AI og visse typer robotteknologi. 

Dagens KI, kunstig intelligens, drives hovedsakelig på konvensjonell CMOS-basert maskinvare og inneholder en blanding av tradisjonelle algoritmer og datadrevne maskinlæringsmodeller. Og det er oftest slike kunstig intelligens-program vi tenker oss når vi ser etter en kunstig intelligens definisjon.

Men, etter hvert som teknologien har blitt mer og mer integrert i dagligdagse applikasjoner, har imidlertid interessen for neuromorphic engineering økt, et forskningsområde som søker å etterligne den menneskelige hjernens arkitektur ved hjelp av spesialisert maskinvare og algoritmer som er optimalisert for lavt strømforbruk og sanntidsbehandling.

AI kunstig intelligens – brukstilfeller i næringslivet

Artificial intelligence brukes i dag på en rekke områder, både i laboratoriet og i kommersielle miljøer/forbrukermiljøer, inkludert følgende teknologier:

• Kunstige nevrale nettverk er beregningsmodeller som er inspirert av den menneskelige hjernens struktur og virkemåte. De består av sammenkoblede noder(nevroner) som behandler og overfører informasjon, slik at nettverket kan lære mønstre og sammenhenger fra data gjennom trening.
• Dyp læring er en iterativ tilnærming til kunstig intelligens som stabler maskinlæringsalgoritmer i et hierarki med økende kompleksitet og abstraksjon. Dyp læring er den mest sofistikerte AI-arkitekturen som brukes i dag.
• Talegjenkjenning gjør det mulig for et intelligent system å konvertere menneskelig tale til tekst eller kode.
• Naturlig språkgenerering muliggjør dialog mellom mennesker og datamaskiner.
• Computer Vision gjør det mulig for en maskin å skanne et bilde og bruke komparativ analyse for å identifisere objekter i bildet.Ekspertsystemer var en av de første AI-teknologiene som ble utviklet på 1970- og 1980-tallet. Disse systemene hadde som mål å fange opp kunnskapen og beslutningsprosessene til menneskelige eksperter på bestemte områder og bruke denne kunnskapen til å gi anbefalinger eller ta beslutninger. Selv om ekspertsystemer kanskje ikke er like mye omtalt som nyere AI-teknologier som dyp læring og nevrale nettverk, har de fortsatt praktiske anvendelser innen helsevesen, finans og ingeniørfag.

Techopedia forklarer hva betyr kunstig intelligens

Selv om kunstig intelligens ofte gir assosiasjoner til science fiction, er virkeligheten i dag en helt annen. I den virkelige verden er KI-systemer spesialiserte verktøy som er utviklet for å utføre spesifikke oppgaver, for eksempel bildegjenkjenning, språkoversettelse, eller dataanalyse. 

Disse systemene mangler bevissthet, følelser og selvbevissthet. I stedet opererer de basert på algoritmer og mønstre som de har lært fra data, og deres evner er begrenset av programmering og opplæring.

Hvilke typer kunstig intelligens finnes det, og hvordan skiller de seg fra hverandre?

Man snakker ofte om kunstig intelligens som enten svak eller sterk. I dag er de fleste forretningsmessige anvendelser av kunstig intelligens maskinlæringsapplikasjoner med svak KI.

• Smal (svak) KI kan bare utføre et begrenset antall forhåndsdefinerte funksjoner.
• Generell (sterk) KI sies å tilsvare menneskets evne til å fungere autonomt i henhold til et bredt sett av stimuli;
• Super KI forventes en dag å overgå den menneskelige intelligensen. Derfor er slik kunstig intelligens heftig debattert, både om det er mulig å skape samt de etiske problemstillinger rundt denne.

KI-initiativer omtales også i forhold til om de tilhører en av fire kategorier:

• Reaktiv KI baserer seg på sanntidsdata for å ta beslutninger.
• Begrenset minne KI er avhengig av lagrede data for å ta beslutninger.
• Theory of Mind KI kan ta hensyn til subjektive elementer, for eksempel brukerens intensjon, når det tas beslutninger.
• Selvbevisst KI har en menneskelignende bevissthet som er i stand til å sette seg mål på egen hånd og bruke data til å avgjøre hva som er den beste måten å nå et mål på.

En god måte å visualisere disse forskjellene på er å se for seg AI som en profesjonell pokerspiller. En reaktiv spiller baserer alle beslutninger på den aktuelle hånden, mens en spiller med begrenset hukommelse tar hensyn til egne og andre spilleres tidligere beslutninger.